Steinar Thunold gikk desverre bort 12.07.20. Han døde i sitt hjem med hele familien rundt seg.

Steinar var ansatt i Bergen Brannvesen i hele sin yrkeskariære. For det meste i operativ avdeling,

men også noen år på forebyggende avdeling.

I begynnelsen av januar 2016 fikk Steinar påvist Beinmargskreft. Han trodde da at «dette skal jeg dø med, ikke av».

Sykdommen krevde mange Cellegift-kurer, men han var alltid like opptimistisk. «Dette går bra».

Steinar kjente godt til arbeidet som Brannmenn Mot Kreft driver, og var ganske rask med å konkludere at sin sykdom kunne være Yrkesrelatert.

En dyktig advokat ble engasjert og da han skulle utredes av STAMI ( Statens Arbeidsmiljø Institutt) klarte han å få

avdelingsdirektør/overlege til å komme hjem til seg siden han hadde både digitale bilder og gammel røykdykkerbekledning å vise frem.

På denne måten klarte han å informere Stami om hvordan vi jobbet, og hvordan vi ble tilstrekkelig eksponert for giftige gasser.

Flere av oss har benyttet samme advokat og samme lege på STAMI.

Steinar engasjerte seg raskt i Brannmenn Mot Kreft, uten å ta på seg tillitsverv.

Han ble den første, som vi kjenner til, som fikk godkjent Yrkessykdom og utbetalt Menerstatning på grunn av røykdykking.

Dette var i starten på 2017.

Vg fulgte han og laget en 4 siders reportesje som kom ut i april 2017.

I tillegg deltok han på arrangement som vi hadde i Arendal i forbindelse med at vi og Kreftforeningen landserte en film om brannmenn og kreftrisiko.

Man kan trygt si at han var en banebryter for at NAV og Stami skulle forstå litt av våre problemer, selv om «nøkkelhullet» inn til NAV fortsatt er trangt.

Undertegnede ble meget overasket da jeg snakket med ham i månedskifte juni /Juli. Han virket meget redusert i telefonen. Kunne nesten ikke snakke.

Jeg var så heldig å få besøke han i sitt hjem 6. Juli. Da satt han i sin stol i stuen, og vi fikk pratet litt sammen. Han slet med ordene.

Da konen Grethe ringte om morgenen 13.juli med det triste budskap ble jeg satt helt ut. Selv om jeg viste at all behandling var stoppet,

og det kun var snakk om tid, hadde jeg aldri trodd det skulle gå så fort.

På oppfordring fra familien fikk jeg også holde en tale i Bisettelsen.

Tankene går til Steinars familie som har mistet en fantastisk mann og et fantask forbilde.

Hvil i fred Steinar.

Torkjell Helle / Brannmenn Mot Kreft

Det var med stor sorg, – vi mottok budskapet om var gode venn og arbeidskollega Johnny Ekangers bortgang. Han matte mandag den 3.august gi opp kampen mot kreftsykdommen. Vennskapet med Johnny startet når han begynte i Bergen brannvesen, sommeren 1975. Han fikk fast ansettelse i 1976, og tjenestegjorde stort sett i brigade b.

Internt i brann-Norge hevdes det; «at det å være brannmann, ikke er et yrke, men en livstil.» vart emblem med brannmannstjernen, er et internasjonalt symbol, hvor de 8 stålene i stjernen symboliserer brannmannens; egenskaper, kunnskaper og ferdigheter. Johnny elsket sitt yrke. Han var den fødte brann og redningsmann, og var stolt over det. Han gjorde alltid jobben med høy verdighet.

Med sin bakgrunn som aktivt rødekorsmedlem og yrkessjåfør, var ambulansetjenesten i brannvesenet det som lå hans hjerte nærest. Han var en av de første i Norge som ble uteksaminert som spesialførstehjelper ved Haukeland Sykehus. Den høyeste, unike ambulanseutdanningen på den tiden. Med denne spisskompetansen rykket han stadig ut fra brannstasjonen for å redde medmenneskers liv. Foruten kunnskap og ferdighet, hadde Johnny en flott egenskap, nemlig; omsorg for alle; for de svake og sterke, og fra vugge til grav. Ja, Johnny glødet sånn for denne tjenesten, at han faktisk var villig til å gi avkall på ansiennitet og opprykskarrieren i brannvesenet. Datidens interne karriereprossedyrer satt en stopper for det. Dermed klatret han karrierestigen til topps, fra brannkonstabel til over brannmester.

I brannmannens ånd; på vakten, på spisestuen i brannstasjonen, serverte han ofte de herligste retter til alle kollegers fryd. Han likte å dandere på kjøkkenet. Mens andre tok seg en strekk etter middagen, var han ofte igjen og laget en stabel med vafler til kaffekosen.

Sånn var også Johnny i det private; et engasjert og sosialt menneske! Og ikke vanskelig å be om en tjeneste. Skulle det arrangeres noe, var han alltid med. Han organiserte det meste, og det med et smil.

Johnny elsket alle typer musikk, men den klassiske musikken var han spesielt for. Han ble ganske tidlig medlem av Bergen brandkorps musikkorps, hvor han spilte althorn frem til han gikk av med pensjon. Han var også gitarist i «sløkkissene» de første årene, brannvesenets interne underholdningsgruppe. Ofte hørte vi han nynne og plystre. Kollegaene i brigaden kom ofte sammen på fritiden og Johnny var alltid en aktiv gledesspreder.

I 1998 begynte Johnny et annerledes liv i brannvesenet. Han begynte etter ca 25 år på vakt, på dagtjenesten på brannvesenets opplæringskontor, og fikk medansvar for den interne og eksterne brann og redningskompetansen. Opplæringskontoret stod
For all øving og kursvirksomhet i regi av Bergen brannvesen og Norges brannskole, og det ble bygget opp en avdeling med høy aktivitet og anerkjennelse. Ikke minst på grunn av Johnny sin dyktighet og engasjement. Han forfattet kursmateriell på data, underviste på en lettfattelig mate, han var kursleder, instruktør, kundebehandler og kontorist, ja faktisk alt, på en og samme arbeidsdag. Det ble i hans karriere bygget opp et eksternt kunderegister på over 600 store og små kunder med en årlig millionomsetning. På denne måten fikk Johnny et utrolig nettverk i brann- og industrivernmiljøet i Norge. Store deler av brann-Norge, fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør, ble kjent med Johnny og mange av disse fikk et personlig forhold til ham. Han fikk alltid respekt og vist tillitt på grunn av sin faglige dyktighet og sitt vinnende vesen.

I 2003 ble grunnsteinen til norske brannvesens undervisningsform lagt, ved opplæringskontoret i Bergen. Ikke minst takket være Johnny. Dette ble, og fortsatt er en landsomfattende årlig to dagers konferanse med brann faglig kompetanseutveksling blant brannvesen i hele Norge.

Selv den dag i dag er kompetanseavdelingen ved Bergen brannvesen bruker av deler av Johnny sitt verk.

Etter sin karriere i brannvesenet, fortsatte Johnny sitt virke i det private. Først i termax as, og siden i sitt eget enmannsforetak; «brannvernlederen øst», et rådgivningsfirma hvor han drev det ganske stort helt til det siste. Han hadde mye godt samarbeid med brannforebyggende avdeling i Oslo brann og redningsetat.

«nå er flittige hender kommet til ro, et engasjert menneske har stilnet!»

Våre varmeste tanker går til Johnny sin nærmeste familie; Agda, Linda, Stian og Markus.

Takk for alt, Johnny!

Og det lyses fred over ditt minne.

På vegne av venner og kollega Tor Einar bjørkas.